KRM
Utstilling

Museumsreisen

Stavanger museum sin naturhistorie

Historien til Stavanger museum startet i 1877 i en tid med et stort utforskingsbehov. Stavangers havn tjente som utfartsport for sjømenn og misjonærer som reiste rundt i verden og tok med eksotiske og sjeldne dyr tilbake til Stavanger. Mange av disse fant veien til museet. Slik ble museenes utstillinger folkets vindu til resten av verden. Dette kjennetegnes som museets epoke 1 (1877 – 1934).

Etter hvert ble det et større fokus på systematiske innsamlinger av fauna i Norden og Europa. Stavanger museum samlet inn fugler gjennom fangst. Fangsten ble gjort på to måter, enten ble fuglen skutt for å inngå i skinnsamlingen eller så ble fuglen fanget inn og sluppet ut med en ring på beinet. Etableringen av Revtangen Ornitologiske Stasjon i 1937 markerer satsingen på ringmerkingen. Dette var epoke 2 i museets historie (1934-1981).

Med tiden ble en større del av innsatsen lagt ned forsknings- og forvaltningsoppgaver av regional og nasjonal art. Fra 1987 overtok Stavanger museum eneansvar for driften av den norske ringmerkingssentralen. Ringmerkingsdata er i dag den største samlingen på museet. Museet arbeider nå i regionen sørvest med forskning, forvaltning og formidling av biologisk kunnskap. Dette representerer epoke 3 (1981- i dag).

Vågehval
Vågehval (Balaenoptera acutorostrata) er den minste og mest tallrike bardehvalen i norske farvann. Den er imidlertid et svært sjeldent syn i Gandsfjorden, hvor eksemplaret her gikk seg fast og ble avlivet av lokalbefolkningen. Den ble en lokal attraksjon og er nå utstilt på museet.
Grønn havskilpadde eller suppeskilpadde
Grønn havskilpadde eller suppeskilpadde (Chelonia mydas) er en skilpadde som finnes i verdenshavene. Navnet har den fått på grunn av grønt fett under skallet. Arten har vært utnyttet av menneske og er nå utrydningstruet (sterkt truet).
Hjortesvin (Babyrousa sp.)
Hjortesvin er en slekt bestående av 3 eller 4 kjente arter og er plassert i svinefamilien. Hannen kjennetegnes ved de store hjørnetennene som vokser ut av munnen. Hjørnetennene i overkjeven vokser utrolig nok rett gjennom ganetaket. Tennene vokser kontinuerlig og brukes i kamp mot andre hanner. Det har blitt rapportert om individer hvor støttennene har vokst inn i skallen.
Gråmåke (Larus argentatus)
Gråmåken (Larus argentatus) er en måkeart mennesker omgås med i tettsteder og byer. På tross av at vi ser den ofte, er arten truet (sårbar). Stavanger museum deltar i forskningsprosjektet URBPOP, som kartlegger urbane fuglebestander. Ringmerking med fargeringer og vanlig metallringer er viktige verktøy i prosjektet. Klikk på fuglen om du vil vite mer om prosjektet.

Foto: Oddbjørn Erland Aarstad / MUST.