Det norske ringmerkingsmaterialet er ferdig digitalisert
Ringmerking som vitenskapelig metode tilskrives danske Hans Christian Cornelius Mortensen som i 1899 begynte med systematisk merking av ville fugler, hvor fuglene ble påsatt en lettmetalring med et løpenummer og en returadresse. Metoden spredte seg etter hvert raskt til andre europeiske land, og i 1914 merket Hans Thomas Lange Schaanning de første fuglene i Norge. Den første fuglen som ble påsatt en vitenskapelig ring i Norge var en taksvale, merket på Gauklisæter i Valdres 8. juli 1914. Schaaning ble ansatt som konservator på Stavanger museum i 1918 og fortsatte med sin ringmerking derfra, og etablerte i 1927 en ringmerkingssentral ved museet og fikk produsert ringer med påskriften STAVANGER MUSEUM NORWAY. Historisk har det også vært andre sentraler i drift her til lands, blant annet ved Universitetet i Oslo og ved Zoologisk museum i Oslo, samt Statens viltundersøkelser på Ås. Fra 1987 har Stavanger museum hatt eneansvar for ringmerkingsaktiviteten i Norge, og har også overtatt det historiske materialet fra de andre sentralene.
Fra og med 2005 ble alle ringmerkere pålagt å digitalisere sine egne data før de ble innsendt sentralen. Før den tid var papirlister med merkedetaljer den vanlige praksisen for innsendelse av data, hvilket har resultert i utallige hyllemeter med permer på museet, fulle av ringmerkingslister. Det har i lengre tid vært et overordnet mål hos sentralen å få innholdet fra papirarkivet sikret og digitalisert, og på den måten også gjøre dataene langt mer tilgjengelige og anvendbare for forskning og forvaltning. Arbeidet har pågått i lang tid og flere millioner poster er blitt datalagt siden Stavanger museum fikk det nasjonale ansvaret for ringmerkingen. Digitaliseringsarbeidet har vært intensivert de senere årene, og nå har vi nådd en milepæl med at vi anser at alt tilgjengelig materiale nå er bearbeidet og at hele det norske ringmerkingsmaterialet er ferdigstilt og tilgjengelig i digital form. Databasen inneholder per i dag 11,3 millioner merke-poster, samt 1,5 million kontroller og gjenfunn av ringmerkede fugler som er funnet igjen etter merking.
Antallet fugler ringmerket per år var i de første tiårene relativt forsiktig, det var først på 1930-tallet med blant annet etableringen av landets første fuglestasjon på Revtangen at det årlig ble merket et tresifret antall fugl. Arbeidet skjøt fart utover 1950- og 1960-tallet, hvor da sentralen administrerte mer enn 125 ringmerkere landet over, og det i snitt ble merket rundt 30.000 fugl i året. Med blant annet etableringen av flere fuglestasjoner rundt Oslofjorden på 1970, ble det ordentlig fart på sakene og det ble i 1980 for første gang merket mer enn 100.000 fugl i løpet av et år. Siden 1988 har det i hovedsak blitt merket mer enn 200.000 hvert år, med en foreløpig rekord i 2001 på 282.495 fugler. Nå har vi mer enn 670 lisensierte ringmerkere, som i foregående sesong i 2025 ringmerket litt over 270.000 fugl.
Vi har satt opp en oversikt over alle arter som er blitt ringmerket siden starten i 1914 fram til 2025, på Fastlands-Norge og de nærliggende havområdene, samt Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen. Hele tabellen med antall merkinger, fordelt på art og år, kan du finne her. Det må nevnes at det også er merket fugl i Antarktis og andre steder i verden med norske ringer, men disse er ikke inkludert her.
