Bli kjent med Gyda

Scroll down for English


Bli kjent med Gyda
Vi kaller henne Gyda, et vanlig kvinnenavn i Stavanger på denne tiden.

Skjelettet dukket opp under en arkeologisk utgraving i domkirken i 1967, og vi vet ikke annet om henne enn det vi kan lese ut fra knoklene.

Undersøkelsene, som Arkeologisk museum i Stavanger har gjort, viser at personen er en kvinne og at hun var rundt 50 år da hun døde. 50 år var en høy, men ikke uvanlig alder for mennesker i middelalderen – en tid da de aller eldste ble opp mot 70 år.

Hvordan var livet til Gyda?

Barndom var det lite av. Straks hun var i stand til å utføre praktiske oppgaver, ble hun en del av arbeidskraften i familien. Og hun ble trolig ikke værende så lenge hos foreldrene og søsknene sine heller. Kanskje ble hun giftet bort allerede som tolvåring?

Hvis Gyda var representativ for kvinner i middelalderen, fødte hun mange barn. Å få barn var en kontinuerlig prosess i eldre tider, ikke ulikt det vi i dag forbinder med dyreriket. Det betyr at Gyda fødte jevnlig gjennom hele den fruktbare fasen i livet, det vil si rundt 10-12 fødsler. Likevel var det bare noen få av barna som levde opp til å bli eldre enn fem år.

Hos Gyda er begge skuldrene og preget av tydelige slitasjeskader. Disse må være forårsaket av store, repetitive armbevegelser. I tillegg viser hun mye slitasje på høyre skinnbein (leggen). Skadene må ha kommet som følge av å ha utført den samme aktiviteten, dag etter dag, år etter år. Det må med andre ord være knyttet til et yrke. Blant vanlige yrker i middelalderens Stavanger, er det ingen som passer bedre til disse bevegelsene enn veveryrket.

Den såkalte vertikale veven, som ble brukt i Norge helt frem til moderne tid, gjorde veving til et tungt og fysisk belastede yrke. Veveren var tvunget til å stå oppreist hele dagen og å innta flere ukomfortable stillinger. Likevel var veverne en respektert yrkesgruppe. Det var et spesialisert håndverk som krevde lang læretid.

I tidlig middelalder var det vanlig at folk vevde sitt eget tøy, men gradvis ble det et yrke, der man tjente penger på å veve for andre. At et håndverk som veving ble profesjonalisert, må ses i lys av at Stavanger var i ferd med å bli et tettsted. I den forstand kan Gyda være et eksempel på en av våre første spesialiserte byborgere, sammen med steinhoggere, malere, snekkere, treskjærere og smeder.

---

Meet Gyda
We call her Gyda, a common woman’s name in Stavanger at the time.

Her skeleton emerged during an archaeological excavation in the cathedral in 1967, and we know nothing about her beyond what we can read from her bones.

The examinations conducted by the Archaeological Museum in Stavanger reveal that the person is a woman and that she was around 50 years old when she died. Fifty years was a high, but not unusual, age for people in the Middle Ages—a time when the oldest lived up to about seventy years.

What was Gyda’s life like?

Childhood was brief. As soon as she was able to perform practical tasks, she became part of the family’s workforce. And she likely didn’t stay with her parents and siblings for long either. Perhaps she was married off as early as twelve years old?

If Gyda was representative of women in the Middle Ages, she bore many children. Bearing children was a continuous process in older times, not unlike what we associate with the animal kingdom today. This means that Gyda gave birth regularly throughout her fertile years, around 10-12 births. However, only a few of the children lived to be older than five years.

Both of Gyda’s shoulders show clear signs of wear. These must have been caused by large, repetitive arm movements. In addition, she shows a lot of wear on her right shinbone. The injuries must have come from performing the same activity, day after day, year after year. In other words, it must be related to a profession. Among common professions in medieval Stavanger, none fits these movements better than weaving.

The so-called vertical loom, used in Norway until modern times, made weaving a heavy and physically demanding profession. The weaver was forced to stand upright all day and adopt several uncomfortable positions. Nevertheless, weavers were a respected profession. It was a specialised craft that required long training.

In the early Middle Ages, it was common for people to weave their own cloth, but gradually it became a profession where one earned money by weaving for others. That a craft like weaving became professionalised must be seen in light of Stavanger becoming a settlement. In that sense, Gyda could be an example of one of our first specialised town dwellers, along with stonemasons, painters, carpenters, woodcarvers, and blacksmiths.