1800-tallet

Scroll down for English

Byen vokser dramatisk og blir en av landets ledende innen sildefiske og skipsfart. Befolkningen tolvdobles i løpet av århundret, og det er mye liv og leven i byen som lokker til seg unge menn og kvinner fra Jæren og Ryfylke. Men byen er ikke rustet for befolkningseksplosjonen.

Organisert renhold, vann- og kloakksystem mangler og folk bor tett. Det stinker. De overbefolkede innflytterkvartalene i østre bydel, der epidemier som meslinger spres fort, er preget av høy barnedødelighet. Mer enn halvparten av begravelsene i byen er barnebegravelser.

Selv om noen få i byen blir rike på sild og skipsfart, må de aller fleste jobbe hardt for lite penger. På Blåsenborg er det ikke uvanlig med 20-25 mennesker per hus.

Sildesesongen styrer mye av arbeidet, og i perioder er det mange som ikke jobber. Alkoholbruken blir ekstra stor når mange har fri. Alkohol blir servert overalt.

Antallet fattige øker i takt med befolkningsøkningen og blir en stadig større utfordring. Den kombinerende Indretning bygges for å løse byens sosiale problemer. Her stues de fattige, prostituerte, tiggere og syke sammen i håp om at det skal bli lettere å håndtere “samfunnets byrder” ved å holde dem på samme sted.

Etter den store bybrannen i 1860, der over 200 hus blir flammenes rov, besluttes det at byen må anlegge vannverk og gassverk. Fem år seinere kan folk tappe vann fra kranen i eget hus, samt tilberede mat på gassflamme i lyset fra gasslamper. Bygatene blir også opplyst av 150 gasslykter.

Stavanger hadde alltid vært en sjøfartsby, med vannveien som viktigste transportåre. Bygging og utrusting av fiskefartøy og store seilskap ga arbeid til hundrevis av verftsarbeidere, repslagere, seilmakere og andre håndverkere.

På begynnelsen av århundret er veiene dårlige, og varetransport mellom Stavanger og Jæren foregår for det meste med hest og kløv. Det dyrkede arealet på Jæren blir fordoblet mellom 1830 og 1860, og det er jærkommunene som først tar initiativ til å opprette en jernbane. I 1878 åpner Jærbanen mellom Stavanger og Egersund, og avstanden mellom byen og omlandet blir betraktelig mindre, også fordi postforsendelsen som før har foregått med kløvhest, nå blir overtatt av daglige forsendelser med toget.

Kirken er fremdeles en selvsagt del av bybildet og følger innbyggerne hele livet, gjennom dåp, konfirmasjon, ekteskap og begavelse. Samtidig får bysamfunnet mange impulser utenfra via sjømenn og misjonærer.

Gjennom misjonen er kontakten særlig stor med land som Sør-Afrika, Madagaskar, Israel og Kina. Andre reiser til Amerika på jakt etter et bedre liv. Amerikabrev og misjonsblader skaper nære forbindelser mellom de som reiser ut og de som blir værende igjen hjemme. For mange blir Minnesota og Madagaskar mer kjente enn byene i Norge. Og på Stavanger museum kan lokalbefolkningen se samlinger av eksotiske gjenstander og dyr som sjøfolk og misjonærer tar med seg hjem fra reisene sine.

Amerika trekker til seg ekstra mange når Stavanger går inn i en økonomisk krise i 1880-årene. Mer enn 10 000 Stavanger-innbyggere emigrerer til Amerika. De som blir værende i Stavanger får oppleve Stavangers forvandling omkring århundreskiftet: Hermetikkindustriens gjennombrudd.

---

The city grows dramatically and becomes one of the country's leaders in herring fishing and shipping. The population increases twelvefold over the century, and the city buzzes with life, attracting young men and women from Jæren and Ryfylke. However, the city is not equipped to handle the population explosion.

There is no organised sanitation, water, or sewage system, and people live in close quarters. The city reeks. The overcrowded immigrant quarters in the eastern part of the city, where epidemics like measles spread rapidly, are marked by high infant mortality. More than half of the funerals in the city are children's funerals.

Although a few in the city become wealthy from herring and shipping, the vast majority have to work hard for little money. In Blåsenborg, it is not uncommon for 20-25 people to live in one house.

The herring season dictates much of the work, and during off-seasons, many are unemployed. Alcohol consumption increases significantly when many have time off. Alcohol is served everywhere.

The number of poor people rises in line with the population increase and becomes an ever-growing challenge. The asylum called Den kombinerede Indretning is built to solve the city's social problems. Here, the poor, prostitutes, beggars, and the sick are crowded together in the hope that it will be easier to manage "society's burdens" by keeping them in one place.

After the great fire of 1860, which consumes over 200 houses, it is decided that the city must establish a waterworks and gasworks. Five years later, people can draw water from taps in their own homes and cook on gas stoves by the light of gas lamps. The streets are also illuminated by 150 gas lanterns.

Stavanger has always been a seafaring town, with waterways as the primary transport route. Building and equipping fishing vessels and large sailing ships provide work for hundreds of shipyard workers, rope makers, sailmakers, and other craftsmen.

At the beginning of the century, the roads are poor, and most goods are transported between Stavanger and Jæren by packhorses. The cultivated area in Jæren doubles between 1830 and 1860, and it is the Jæren municipalities that first take the initiative to establish a railway. In 1878, the Jæren Line opens between Stavanger and Egersund, significantly reducing the distance between the city and its hinterland, also because postal deliveries, previously carried out by packhorse, are now handled by daily train services.

The church is still an integral part of city life, accompanying citizens throughout their lives, from baptism, confirmation, and marriage to burial. At the same time, the community receives many influences from abroad via sailors and missionaries.

Through mission work, there is particularly strong contact with countries such as South Africa, Madagascar, Israel, and China. Others travel to America in search of a better life. Letters from America and mission magazines create close connections between those who leave and those who stay behind. For many, Minnesota and Madagascar become more familiar than cities in Norway. At Stavanger Museum, locals can see collections of exotic objects and animals that sailors and missionaries bring back from their travels.

America attracts many when Stavanger enters an economic crisis in the 1880s. More than 10,000 Stavanger residents emigrate to America. Those who stay in Stavanger witness the city's transformation around the turn of the century: the breakthrough of the canning industry.