1700-tallet

Scroll down for English

Skipet Fortuna nærmer seg endelig Stavanger. Nok en tur fra kontinentet er gjennomført. Denne gangen har turen vært ekstra lang, helt fra Oostende i dagens Belgia. Dekket er fylt til randen med salt, rug og byggryn i tønner, bunter med hamp, ruller med tekstiler, kasser med sitroner, sukker og tobakk – ja, til og med to fuglebur!

Fortuna, som betyr lykke eller skjebne, har også denne gang levd opp til sitt navn og fått sjøfolkene trygt tilbake til byen. De fleste av sjøfolkene bor rett nærheten, og fra de mange små husene, som ser ut som om de klorer seg fast til fjell og nabber langs havnen, kommer kvinnene løpende, vinkende, og ropende: - Far er her, kom unger, far er her!

På begynnelsen av 1700-tallet var Stavanger et lite, men livskraftig bysamfunn med alle sentrale byfunksjoner. Embetsfolk og handelsborgerskapet styrte byen og begge grupper tjente pengene sine på sjøfart, handel og tollinntekter. Innerst, like ved Domkirken, på Torvet, finner vi husene til byfogd, amtmenn, kjøpmenn og redere. Vi kjenner igjen navn som Plough, Kielland, Geelmuyden, Køhler og Rosenkilde.

1700-tallet var preget av motgang på flere områder: kriger, sykdommer, branner, magert fiske og dårlige avlinger. Særlig dramatisk var Den store nordiske krig (1700-1721), som fortsatt er den lengste og dødeligste krigen Norge noen gang har vært involvert i. Konflikten førte til høye skatter og flere unge menn ble skrevet inn i militæret.

I tillegg herjet den mystiske radesyken – eller “Stavanger-pesten”. Sykdommen, som oppstod i Stavanger og spredte seg til hele landet, ga voldsomme utslett med blemmer og sår. Radesyken rammet særlig de fattige, og den ble ansett som skammelig, siden den ble oppfattet som en kjønnssykdom.

Til tross for mye motgang, kan man ane en optimisme i byen. Stavanger vokser, og befolkningen øker. Utover 1700-tallet åpner sjøfartsbyen seg mot verden, og vi ser den første spiren til et forbrukersamfunn i Norge. I Stavanger er innførselen av luksusvarer, som for eksempel finere tekstiler, betydelig. En av dem som involverer seg sterkt i det nye luksusmarkedet i Stavanger, er den velstående kjøpmannsenken Birgitte Nyrup Kielland.

---

The ship Fortuna is finally approaching Stavanger. Another journey from the continent has been completed. This time, the journey has been particularly long, all the way from Ostend in present-day Belgium. The deck is filled to the to the gunwales with barrels of salt, rye, and barley, bundles of hemp, rolls of textiles, crates of lemons, sugar, and tobacco – even two bird cages!

Fortuna, meaning luck or fate, has once again lived up to its name, bringing the sailors safely back to town. Most of the sailors live nearby, and from the many small houses that seem to cling to the rocks and cliffs along the harbour, women come running, waving, and shouting: "Father's here, come children, father's here!"

At the beginning of the 18th century, Stavanger was a small but vibrant community with all essential urban functions. Officials and the mercantile bourgeoisie governed the town, and both groups earned their money through shipping, trade, and customs revenues. In the heart of the town, near the Cathedral at Torvet, were the houses of the town bailiff, the county officials, merchants, and shipowners. We recognise names such as Plough, Kielland, Geelmuyden, Køhler, and Rosenkilde.

The 18th century was marked by adversity in several areas: wars, diseases, fires, poor fishing, and bad harvests. Particularly dramatic was the Great Northern War (1700-1721), which remains the longest and deadliest war Norway has ever been involved in. The conflict led to high taxes, and many young men were conscripted into the military.

Additionally, the mysterious "radesyken" – or "Stavanger plague" – ravaged the area. This disease, which originated in Stavanger and spread throughout the country, caused severe rashes with blisters and sores. The radesyken particularly affected the poor and was considered shameful as it was perceived to be a sexually transmitted disease.

Despite much adversity, a sense of optimism can be sensed in the town. Stavanger is growing, and the population is increasing. Throughout the 18th century, the seafaring town is opening up to the world, and we see the first signs of a consumer society in Norway. In Stavanger, the import of luxury goods, such as finer textiles, is significant. One of those heavily involved in the new luxury market in Stavanger is the wealthy merchant widow Birgitte Nyrup Kielland.