Fra det onde til det gode

Scroll down for English

Fra det onde til det gode
For å sikre at barnet blir innlemmet i kirkens fellesskap - som var obligatorisk for alle i Norge - er det strenge straffer for å vente for lenge med dåpen. Dette skyldes at barnet blir ansett som en del av det ondes rike før det blir døpt.

Vann regnes som riktig væske for dåp, men i middelalderen er det også lov å bruke spytt, snø, dugg eller øl. De sistnevnte var tiltenkt nødssituasjoner, for eksempel hvis et barn var i ferd med å dø før dåpen.

I tidlig middelalder ble barn døpt med full neddykking, noe som forklarer størrelsen på fontens steinkar. Denne døpefonten fra 1200-tallet har tilhørt en av steinkirkene i Stavanger-regionen. Den opprinnelige døpefonten i domkirken gikk trolig tapt i brannen i 1272.

Døpefonten er laget i kleberstein. Denne steinsorten har et høyt innhold av talk, som er det mykeste mineralet vi kjenner. Derfor er selve steinen myk og enkel å forme.

---

From evil to good
In order to prevent children from remaining as dwellers of the devil's kingdom, there are severe punishments for waiting too long for baptism. Water is regarded as the correct baptismal liquid, but saliva, snow, dew and beer are also permitted. The last-named were probably commonly used in emergencies, such as in situations when a child was in danger of dying before being baptised.

In the early Middle Ages, children were baptised by full immersion, which explains the size of the stone font. This baptismal font from the thirteenth century has stood in one of the stone churches in the Stavanger region. The original cathedral font was probably lost in the fire of 1272. The font is made of soapstone, which contains a high content of talc – the softest known mineral. This makes the stone itself easy to work.