Bli kjent med Astrid
Scroll down for English
Bli kjent med Astri
Mange av kvinnene som ble torturert og drept i trolldomsprosessene på 1600-tallet var utstøtte mobbeofre som manglet trygge familieforhold. Fellesnevneren er at naboer og maktpersoner oppfattet dem som irriterende og kranglevorne. Kilder fra rettsakene viser at det ofte var andre kvinner som baksnakket og ga dem skyld for ulykker som de umulig kunne ha hatt noe med å gjøre.
Trau-Astri var enke etter traumakeren Gjermund og bodde på Straen med sønnen Johannes og datteren Ragnhild. Astri hadde lenge hatt et dårlig rykte, blant annet fordi hun drev et skjenkested. Det ble sagt at ingen som gikk på kroen hennes slapp ut før hun hadde trollet alle pengene fra dem. Hun fikk også skyld for ulykker og sykdom som rammet naboer og deres familier.
Astri var sikkert ikke en helt enkel person å ha med å gjøre, og hun tok ofte igjen da hun fikk skylden for skader som rammet andre. Folk var redde henne, nabounger plaget henne, og foreldrene kalte henne for en «trolldjevel».
Den nye byfogden Hans Perssen hadde fått oppdrag fra kongen med å fjerne alle som bedrev trolldom i Stavanger. I 1662 siktet han seg inn på Astri, fordi hun skilte seg ut. Samtidig var det mange naboer som ville vitne mot henne. Etter mange kritiske vitnemål ble hun anklaget for trolldom, kastet i fengsel, torturert og til sist dømt til døden.
Rettsreferatet er på hele 37 sider, og dekker tidsrommet fra hun ble ført fram for rådstueretten 9. september og videre til dødsdommen ble avsagt 11. desember samme år. Til slutt ble hun halshogd med et sverd av skarpretteren (bøddelen) mester Caspar.
Trolldomsprosessene kom i flere bølger på 1600-tallet. Det er en urolig tid, hvor den nye protestantismen begynner å få fotfeste, samtidig som mange katolske skikker henger igjen i folketroen. Befolkningen lever med høy barnedødelighet, sykdomsutbrudd og store bybranner.
Med få tiårs mellomrom sydet Stavanger av rykter og baksnakking om hvem som stod i ledtog med djevelen. Straffen for trolldom var enten halshugging eller å bli brent levende på bål, foran hele byens befolkning. Dette ble skjebnen til flere Stavanger-folk. Denne kollektive psykosen kulminerte i årene 1662-1664, da både Astri, Anne og Birgitte ble dømt til døden.
---
Meet Astri
Many of the women who were tortured and killed in the witch trials of the 17th century were ostracised victims of bullying who lacked secure family relationships. A common trait among them was that neighbours and people in power perceived them as annoying and quarrelsome. Sources from the trials show that it was often other women who gossiped about them and blamed them for misfortunes they could not possibly have caused.
Trau-Astri was the widow of Gjermund the tray-maker and lived in Straen with her son Johannes and daughter Ragnhild. Astri had long had a bad reputation, partly because she ran a tavern. It was said that no one who entered her tavern left without her having enchanted all their money from them. She was also blamed for accidents and illnesses that befell her neighbours and their families.
Astri was probably not an easy person to deal with, and she often retaliated when blamed for the misfortunes of others. People were afraid of her, neighbourhood children tormented her, and parents called her a "witch devil."
The new town bailiff, Hans Perssen, had been tasked by the king with eliminating all those practising witchcraft in Stavanger. In 1662, he targeted Astri because she stood out. At the same time, many neighbours were willing to testify against her. After many critical testimonies, she was accused of witchcraft, imprisoned, tortured, and finally sentenced to death.
The court record is 37 pages long and covers the period from when she was brought before the town court on 9 September until the death sentence was pronounced on 11 December of the same year. She was ultimately beheaded with a sword by the executioner, Master Caspar.
The witch trials came in several waves during the 17th century. It was a turbulent time, with the new Protestantism beginning to take hold, while many Catholic customs lingered in popular belief. The population lived with high infant mortality, outbreaks of disease, and large city fires.
At intervals of a few decades, Stavanger was rife with rumours and gossip about who was in league with the devil. The punishment for witchcraft was either beheading or being burned alive at the stake, in front of the entire town’s population. This was the fate of several people from Stavanger. This collective psychosis culminated in the years 1662-1664, when Astri, Anne, and Birgitte were all sentenced to death.