Inn til beinet
Studer kjempestore og bittesmå skjelett
En kjip karakteristikk er å høre at en mangler ryggrad. Det er heller ikke kjekt å ikke ha bein i nesa. Overført beskriver disse begrepene en person som er feig, redd eller umoralsk. Samtidig er det selvsagt for de fleste å ha både ryggrad og nesebein.
Hvordan skjelettet ser ut kan være svært forskjellig mellom dyregrupper. Insekter og bløtdyr har utviklet et ytre skjelett. Virveldyr har utviklet et indre skjelett, som er felles for alt fra fisker til menneskeaper.
Utstillingen Inn til beinet tar oss med inn i museets samling av skjeletter som rommer et mylder av ulike former, farger og fasonger.
Skjeletter har flere funksjoner. Det gir en kroppsform. Det er robust, hardt materiale som kan beskytte hele eller deler av organismen. Det kan heles om det blir skadet og kan inneholde næringsstoffer og stamceller. Det er et festepunkt for muskler, sener, nerver o.s.v.
Miljøet dyret lever i gjør at det er i en konstant prosess med å tilpasse seg til sine omgivelser. Dette fører til at dyr kan bruke skjelett som kommunikasjonsmiddel, rustning, våpen, eller pynt.
Hovedbilde og ingressbilde (av fugleskjelett og nærbilde av insekter) er av Anne Lise Norheim. Øvrige av MUST.