KRM
Utstilling

Rett i nebbet!

Om fugler, fuglemat og utstopping

Bestemmer nebbet og hvordan det ser ut hva fuglene spiser? Dette spørsmålet utforskes i utstillingen «Rett i nebbet» hvor rundt 50 arter er grupperte etter hva de spiser. Preparatene kommer fra taksidermist Halvard Helgø sin samling. Så ta turen på Stavanger Museum og døm selv om nebbet bestemmer hva fuglen spiser.

Fugler med fisk på menyen.

Museumsdyr er formidling av naturhistorie, kultur og kunst

Naturen går sin gang og liv tar slutt. Å ville ta vare på det levende for ettertiden har lange kulturelle tradisjoner. I enkleste form som graver og minnestøtter til minne om de som har forlatt oss. Mer avansert i sivilisasjonen i gamle Egypt, hvor både mennesker og dyr ble balsamerte i gravkamre. I dag er det spesielt å ha avdøde slektninger i hus, men det er vanlig å ha utstoppede dyr. De utstoppede dyrene vil ha betydning som kunstutrykk eller som et minne på gode opplevelser.

Er de ekte?

Utstopping av dyr er en møysommelig prosess. Først må dyret flås, og alt av bløtvev, som kjøtt- og fettrester, må fjernes. Skinnet garves og renses før det kan settes sammen rundt en modell. Det blir satt i falske øyne og tenner. Til slutt formes dyret slik at det ser livaktig ut. Så dyrene er ekte, men det er flere ting på dyrene som ikke er ekte. Taksidermi betyr «å bevege hud».

Spurvehauk midt i prosessen av å bli utstoppet.

Naturvitenskapelige formidlingsobjekter og kunst samtidig?

Taksidermisten må besitte en sjelden kombinasjon av inngående zoologiske kunnskaper, god estetisk sans og er oppdatert på materialteknologi. Dyret skal se livaktig ut og formidle dyrets levesett eller funksjon. For eksempel kan en kongeørn stoppes ut i jaktpositur, hvor de stuper ned mot et bytte i over 300 km/t. Taksidermister har konkurranser hvor de kan delta med preparater og vinne anerkjennelse for kunsten sin. I tillegg må materialene som brukes ha svært god holdbarhet.

Taksidermisten

Taksidermisten ønsker å bevare ting for ettertiden, men står selv i fare for å forgå. Antallet taksidermister er nedadgående, og dette kunstutrykket står således i fare for å forsvinne. Men selve preparatene vil stå seg i lang tid. I miniutstillingen «Rett i nebbet» stiller vi ut preparater som er preparerte av Halvard Helgø, som representerer kombinasjonen kunst og natur.

Her er Halvard i ferd med å preparere en vendehals (Jynx torquilla). Målet er å gjøre fuglene så naturtro som mulig.

Hvordan bli taksidermist?

Høres det spennende ut å bli taksidermist? Taksidermist er en vernet yrkestittel og man blir autorisert av Miljødirektoratet. Det er få taksidermister som utdannes, men muligheten i Norge er gjennom fire år i lærebedrift og svenneprøve. For mer informasjon kan nettsidene til Norsk Taxidermist Forbund besøkes.