Hvalskjelettet

I museumshagen ligger det et stort skjelett - noen tror det en en dinosaur. Det er det ikke. Det er skjelettet til verdens nest største nålevende dyr, finnhvalen (Balaenoptera physalus).

Bare blåhvalen er større

I dag er det bare blåhvalen som kan slå finnhvalen på størrelsen. Mens finnhvalen kan veie opptil 75 tonn og bli 26 m lang, kan blåhvalen kan veie opp til 100 tonn og ha en lengde opp til 30 meter.

Finnhvalen kan bli 90 år gammel, svømme i en hastighet på 15 knop (30 km/t) og dykke ned til 200 meters dyp. Men siden finnhvalen er et pattedyr med lunger, er den avhengig av å komme opp til overflaten for å kunne puste. Den kan holde pusten opptil 15 minutter av gangen.

Finnhvalen har barder i stedet for tenner. Med bardene filtrerer den vannet for mat. Favorittmaten er krill (et lite krepsdyr), men den spiser også fisk, som sild og lodde. I løpet av et døgn spiser den opp til 3 tonn mat. Mest mat spiser den på sommerhalvåret, og tærer på spekklagret om vinteren. Om vinteren spiser den bare 10 prosent av det den gjør om sommeren.

Det finnes tre bestander av finnhval i verden: én på den sørlige halvkule, én i det nordlige Atlanterhavet, og én i det nordlige Stillehavet. På grunn av sine ulike vandringer gjennom året, møtes aldri disse tre bestandene. Atlanterhavsbestanden har tettest forekomst i havområdene mellom Island og Grønland. De liker seg i de åpne havmassene og de er ytterst sjeldne å finne langs en kyst.

Finnhvalene opptrer som regel alene, men de kan være flere i et område der det er stor tilgang på mat.