Fugletrekkets gåter
Hvor reiser fuglene om høsten?
I over 100 år har man ringmerket fugl i Norge. Kunnskapen om fugler og deres trekkruter, har igjen gjort oss i bedre stand til å ta vare på dem. Noen arter har blant annet blitt reddet fra en mulig utryddelse, på grunn av kunnskap tilkommet fra ringmerking.
Den svenske erkebiskopen Olaus Magnus (1490-1557) hevdet i 1555 at
svalene overvintret på bunnen av innsjøer, en «sannhet» som ble
videreformidlet av den svenske naturforskeren Carl von Linné (1707-1778)
på 1700-tallet. Kanskje hadde datidens store forskere og tenkere
observert hvordan store flokker med svaler om høsten samlet seg for
overnatting i kantvegetasjonen langs innsjøer, og trukket sine
slutninger ut i fra det?
Fiskeørn. Foto: Oddbjørn Erland Aarstad / MUST.
RINGMERKINGEN BEGYNNER
Det var dansken Hans Christian Cornelius Mortensen som først kom på
idéen med å feste en ring med nummer og adresse rundt et av beina til en
fugl. Mortensen startet sine forsøk i 1890, men først i 1899 var de
praktiske problemer løst slik at han kunne begynne med mer systematisk
merking. Mortensens målsetning: «Skaffe Oplysning om Forskellige Fugles
Rejser, deres Levetid, Aldersforskel, Geografiske Racer m.m.», er like
aktuell den dag i dag. Fugler merkes fordi vi trenger kunnskap om deres
bevegelser, levealder, dødsårsaker og ungeproduksjon, opplysninger som
er nødvendige for å forvalte fuglebestander på en god måte.
Fjæreplytt. Foto: Oddbjørn Erland Aarstad / MUST.
RINGMERKINGEN I NORGE
8.juli 1914 ble den første fuglen merket med vitenskapelige ringer i
Norge. Fuglen med ringnummer 1 var en taksvale. Tre taksvaler og 4 unger
av stjertand ble merket på Gaukliseter i Valdres den dagen, og mannen
som startet det hele var Hans Thomas Laange Schaanning. Schaanning ble i
1918 ansatt som konservator ved Stavanger museum, og bygget etter hvert
opp den første norske ringmerkingssentralen i Stavanger. Siden den gang
har nesten 9 millioner fugler blitt utstyrt med ring om beinet i Norge.
Bokfink. Foto: Oddbjørn Erland Aarstad / MUST.